Viser innlegg med etiketten Grønn matglede. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grønn matglede. Vis alle innlegg

tirsdag

Ratatouille med en vri


Første gang jeg ble introdusert for ratatouille, så jeg ikke for meg at det skulle smake så himmelsk godt som det faktisk gjorde. For det er noe med sødmen i den varme paprikaen og tomatene sammen med syren fra sitronen og de gode krydderne som gjør denne retten til en fantastisk blanding.

Jeg har siden laget masse ratatouille. Spesielt nå som squashen er moden. Jeg baker denne retten i ovnen og lager store porsjoner slik at jeg har litt å fryse ned til vinteren. Da kan jeg med et trylleslag lage en deilig gryte, sammen med litt kjøtt og ferdig kraft.

Det er lett å lage sin egen vri på denne retten. Du kan tilsette aspargesbønner, blomkål eller litt fennikel.

Her kommer oppskrift på en stor porsjon, nok til en langpanne.

Du trenger:

4 - 5 squash
3 store løk
4 paprikaer
Hakkede tomater tilsvarende tre bokser a 400 g
Saften av en sitron
timian, salvie og rosmarin
1 dl olivenolje
4 fedd hvitløk
Salt og pepper


Jeg starter med å fylle langpannen halvveis opp med squash. Jeg kjører squashen gjennom kjøkkenmaskin med kniv, slik at opp delingen er gjort på kort tid. Jeg  baker dette litt på forhånd på 200 grader i ovnen til det safter seg og blir litt mør. Deretter hakker jeg opp løk og paprika i litt store biter og tilsetter de hakkede tomatene, sitronsaft, krydder og olje. Jeg blander retten lett gjennom steketiden som er ca 30 - 45 minutter eller til grønnsakene er møre. Jeg bruker gjerne varmluft på ovnen. Denne retten smaker godt alene, eller som tilbehør til grillmat. Kan også fryses.

søndag

Skvallerkålpesto oppskrift





Så er de her igjen, de første spirene. Noen hjertelig velkommen, andre ikke fullt så mye, som skvallerkålen. Den er omtrent umulig å bli kvitt, en liten bit av en rot er nok til at den starter opp igjen.
Men...If you can't beat them, eat them.
Eller: Bli venn med dine fiender...
Dermed foreslår jeg skvallerkålpesto.

Det smaker fantastisk godt. Det er også ganske fascinerende å ta et så forhatt ugress og gjøre om til noe så smakfullt.

Sørg for å plukke skvallerkålen der den ikke er utsatt for forurensning. Unngå veikanter for eksempel. Plukk unge friske blader og skyll dem godt. Til en porsjon pesto trenger du et par gode never med blader, eller 100 gram for å være mer presis. Du kan plukke skvallerkål gjennom hele sesongen. Plukk de unge, blanke bladene.

Oppskrift:

1 - 2 dl olivenolje
100 g vasket og hakket skvallerkål
30 g hakkede mandler (kan byttes med mandelmel)
2 ss mandelmel (kan byttes med hakkede mandler)
30 g revet parmesan
noen dråper sitron
en klype salt

Hakk først opp bladene. Kjør i blender med noe av oljen i bunnen, deretter de andre ingrediensene. Tilsett mer olje etterhvert. Du trenger nok å skrape pestoen ned langs kanten på blenderen et par ganger for at alt skal blande seg godt.

Spises aller helst fersk, men holder i kjøleskapet noen dager. 





lørdag

Hvordan dyrke grønnkål


Da er det straks på tide å så grønnkål. Heldigvis har det kommet mange sorter på markedet etterhvert, og jeg vil gjerne ha i alle fall tre av dem. Favorittene er grønn kruset, rød grønnkål og toscansk grønnkål, som også kalles svartkål fordi den er så mørkegrønn. 
Jeg breisår frøene i en potte med fuktig jord i starten av april og prikler plantene over i hver sin potte når de har blitt store nok. Gjerne når de første ordentlige bladene har kommet fram. Så er det å passe på med vann og litt gjødselvann fram til de kan plantes ut. Grønnkål kan også sås direkte, men jeg vil jo gjerne ha dem tidlig i gang. Så får det heller bli temmelig fullt på plantebordet både i gangen og i drivhuset. Det er en herlig, men kaotisk tid...Jeg er veldig glad i de unge ferske bladene i salat eller i smoothie. I følge Bama er grønnkålen en næringsbombe:

"grønnkål er rik på vitamin A i form av betakaroten, vitamin E, vitamin K, vitamin C, sporstoffet kobber og kostfiber. I tillegg får du vitamin B6 og folat, samt kalsium og kalium. En næringsbombe!"


fredag

Ovnsbakt ørret - så enkelt og godt


Det går mot helg og jeg forbereder ovnsbakt ørret. Men tidligere var det helt uaktuelt å gå på et slikt prosjekt.

Joda, jeg har sett den ligge i frysedisken, og tenkt at det hadde vært flott å kunne tilberede en hel ørret, men jeg har vegret meg helt til min søster viste meg hvor enkelt det er:

Etter at fisken er tint og renset, fylles buken med sitronbåter, salt, pepper og masse dill. Jeg pakker den inn i aluminiumsfolie og baker den i et ildfast fat i ovnen på 230 grader.  Den er ferdig på ca 45 minutter, eller når bena løsner lett fra kjøttet, litt avhengig av størrelsen. Fisken serveres med rotmos av potet og gulrot. Blir det rester, går det i en fiskesuppe, eller til en lunsjsalat. Var det noen som sa vanskelig?

lørdag

Ovnsbakt paprika



PAPRIKA...
Har du prøvd den ovnsbakt? Da blir den ganske annerledes i smaken. Sødmen kommer fram og karakteren blir en ganske annen. At paprika inneholder mer C-vitamin enn appelsin, var jeg ikke klar over før jeg ble fortalt det for kort tid siden. Jeg måtte faktisk sjekke det før jeg trodde på det ;-)
Ovnsbakt paprika er jo så enkelt som det kan bli. Paprikaene deles i to og frøene fjernes. De legges i ildfast fat med litt olje og krydder over. Jeg liker godt timian, salt og pepper. Stekes til de blir myke. Passer godt som tilbehør til kylling eller biff, eller de kan danne grunnlag for en selvstendig rett, for eksempel med litt fetaost over.


Ikke glem at vi har giveaway med urtefrø, og at vi gjerne vil ha flere medlemmer i facebookgruppa Grønn Matglede: 

mandag

Røsti av potet, gulrot og løk


Det hender at gode og gamle oppskrifter kommer til heder og verdighet igjen. Som når jeg føler for litt variasjon og kommer på at det jo er noe som heter røsti. Enkelt og fantastisk godt. Lurt når du ikke har tid eller lyst til å koke poteter.
Da rasper man dem rå, blander med gulrot, rød løk, litt timian og egg, og steker dem i panna. Jeg serverte dem med sopp, bacon og purre. Så var den middagen reddet.
Jeg brukte fire litt store poteter, 2 gulrøtter, en mellomstor rød løk og tre egg. Salt, pepper og krydder etter smak.

fredag

Slik lager du kombucha


Hvorfor drikker man kombucha? Jo, fordi den inneholder probiotika, enzymer, aminosyrer og vitaminer, dessuten er det en nydelig leskende drikk.

Kombucha, eller fermentert te, er enkelt å lage. Det er omtrent like enkelt som å brygge en stor kanne med te. Til denne teen tilsetter du en bakterie/gjærsopp kultur, (en såkalt scooby), og litt ferdig brygget kombucha.

Resten av tiden går med til å vente til den er ferdig, noe den blir i løpet av en til tre uker. Dette avhenger av hvordan du liker drikken, temperaturen der den står og brygger osv. I starten syntes jeg det var greit å måle ph-en for å finne ut av når den var ferdig. Den skal ligge mellom 3,2 og 2,5. Etterhvert finner du ut av hvordan du liker den.

Det finnes flere grupper på facebook som er fine å støtte seg til i starten. Her kan du også spørre om noen har en scooby slik at du kommer i gang med bryggingen. Se linker i slutten av artikkelen.

I slutten av artikkelen finner du linken til en youtubefilm hvor jeg viser deg hvordan man går fram.

Dette trenger du:
En stor beholder av glass (som tar minst 1,5 liter)
1,5 liter kokende vann
2 poser sort økologisk te
5 toppede ss økologisk hvitt sukker
Et klede eller kaffefilter og strikk til å dekke beholderen
1 scooby
1 dl ferdig kombucha

Slik gjør du:

mandag

Om å dyrke matgleden

Å dyrke egen mat gir en helt spesiell glede og stolthet. Det er en flott hobby som holder deg i form, og for meg er det skikkelig mentalhygiene å få jobbe ute, siden jeg til vanlig sitter på kontor.

Det aller beste er at det du dyrker selv smaker så godt. Det er ikke bare fordi du har vært med på prosessen selv, men fordi plantene får tid til å utvikle den gode smaken.

Mange spør hva de skal begynne å dyrke, og her er noen tips.

søndag

Malt kjøtt i karrisaus


Denne gryteretten har fulgt meg i noen år nå, og var den første gryteretten jeg lærte å lage fra bunnen. Den er lett å variere nettopp fordi den egner seg godt til å bruke opp rester. I tillegg er den rask å lage, og er derfor en favoritt til hverdags.

Grunnoppskriften til denne gryta er:

400 g kjøttdeig eller karbonadedeig
2 løk (gjerne rødløk)
1/2 eple (gjerne syrlig)
4 dl kraft eller buljongterning og vann
1/2 dl fløte
2 -3 ts karri
1/2 ts timian
salt og pepper
Purre til pynt


I tillegg til denne grunnoppskriften, tar jeg det jeg har, for eksempel, erter, rosenkål i biter, finhakket grønnkål, kikerter eller brune bønner, aspargesbønner, mais. Med andre ord, det er mye du kan supplere denne retten med.

Slik gjør du:

torsdag

Salat med spirer, tomat og basilikum



Nå som jeg har et forråd av spirer i kjøleskapet, er jeg klar for å lage noen gode salater.

Fargerik mat gjør godt for både øynene og ganen, og tomat og basilikum kler hverandre godt, både fargemessig og smaksmessig. I denne salaten har de fått følge av ruccola, spirer og kalamata-oliven.

Med en syrlig-søt dressing får du fram smakene enda mer, og den er enkel å bygge ut hvis du vil gjøre den til et helt lite måltid, til en lunsj for eksempel

Du kan tilsette scampi, kylling, fetaost eller egg.

En god vinaigrette hører med

Oppskrift vinaigrette

mandag

Spirer - dyrk dem selv



Jeg er veldig glad i spirer, og dyrker det gjennom hele året på kjøkkenbenken. Spesielt har jeg blitt glad i bukkehornskløver som smaker litt karry. Ikke så rart egentlig, for karry har en stor andel av bukkehornskløver i seg.

Enhver salat ser riktig frisk og lekker ut med en topping av spirer. Jeg bruker det til og med på omeletten.

I videoen viser jeg deg hvor enkelt det kan være. Spirebeholderen er kjøpt i en helsekostbutikk.


lørdag

Fløtegratinerte poteter med fennikel og sellerirot


Fløtegratinerte poteter er det ultimate følget til biff, stek eller lammelår, etter min mening. Jeg lar gjerne potetene få følge av fennikel og sellerirot. Det gir en rik og spennende smak, og en fin variant til en ren potetvariant. Selleriroten er mildere på smaken enn persillerot og egner seg derfor godt til denne blandingen.

Melk/fløteblandingen kan du velge fettprosenten på. Jeg pleier å blande 50/50 med fløte og helmelk.

Noen liker osten litt smeltet og legger den på mot slutten, de siste 20 minuttene, men jeg lar den være med fra starten av stekingen.
Grønnsakene deles i tynne skiver 


Ovnstemperatur 200 grader
Til 4 personer

mandag

Knekkebrød med mandelmel




Disse knekkebrødene inneholder frø og mandelmel. De er nydelig på smak og fulle av fiber, så jeg bare må bake de innimellom. Mandelmelet er med på å gi dem en god og rund smak. Dessuten kan du avpasse saltmengden selv når du bake disse. Det hender jeg synes at kjøpeknekkebrødene er for salte.

Jeg har begynt å male frøene til mel, og bruker en elektrisk kaffekvern som jeg bare bruker til dette. Jeg synes de er enklere å dele opp da, og liker bedre konsistensen, men dette er jo en smakssak.


Kroppen nyttiggjør seg næringsstoffene i linfrøene når de er malt, men linfrøene gjør nytte for seg uansett, for hele linfrø vil være med på å "sette fart på magen". Det går dermed fint an å bruke hele frø i oppskriften.

Fiberhusk er med på å holde deigen sammen, og gjør at det løsner lettere fra bakepapiret. Det gir også masse fiber.

Denne oppskriften blir til to brett.

torsdag

Råsaft av blåbær - nydelig tørstedrikk



Et dypdykk i fryseren vitner om at det var en god bærhøst, og nå står jeg her med en fantastisk ressurs av både blåbær og tyttebær. Men hva gjør jeg med alt sammen? Vi vil jo gjerne dra på noen hyggelige bærturer denne høsten også, men da må lageret tømmes!

Smoothie er det første jeg kommer på. Det blir nok noen omganger med det de nærmeste dagene. Det både smaker og metter godt og kan brukes til både frokost og dessert. En flott måte å få i seg masse antioksidanter, rett og slett. Denne oppskriften på smoothie uten banan har blitt en stor favoritt

Men... hvis vi går tilbake til dypdykket, så  må det nok sies at det er mer bær enn det er frokoster fram til bærsesongen begynner igjen, så her må noe gjøres...

Dermed graver jeg dypt og lager råsaft av både blåbær og tyttebær. Begge egner seg godt som tørstedrikk - leskende og godt.

Alt jeg trenger av ingredienser er faktisk bær og vann. Noen vil kanskje foretrekke å tilsette litt sukker, men prøv uten først. Kanskje blir du overrasket over hvor leskende den er i seg selv.

Til rå blåbærsaft trenger du

søndag

Coleslaw med rødkål og estragonkrem

Rødkålslaw, spennende tilbehør. Foto: Grønn Matglede

Coleslaw er nydelig som tilbehør, og jeg slår gjerne et slag for rødkålen. Den er ikke så vanlig å finne i butikken som sin hvite søster, men jeg simpelthen elsker den, og har flere oppskrifter jeg bruker den til.

Blant annet en coleslaw, en rå kålsalat med rødbeter og estragonkrem. Litt fancy faktisk, og alltid en vinner her. Den er enkel og lage og overraskende frisk og god på smaken.

Vanligvis er jeg opptatt av at man ikke skal være pinlig nøyaktig med vekt på ingrediensene, men her pleier jeg å være det for å få fram den rette balansen i smakene.

Du trenger:

fredag

Pai - bruk opp restene

Pai er smart budsjettmat. Foto Grønn Matglede


En pai er et godt utgangspunkt for å bruke opp rester av både grønnsaker og kjøtt. Rester av kylling, kalkun, lammelår eller pølser passer for eksempel fint i denne paien.

Brokkoli, blomkål, mais, gulrot, erter, grønne bønner; det er mange grønnsaker du kan bruke i denne paien. Bruk det du har og prøv deg fram.

Kremosten i denne retten kan byttes ut med rester av creme fraiche eller rømme. Bruk opp gulostskalken til å toppe paien, eller bland den med gammelt brød som er smuldret opp.

Litt havregryn eller grovt mel i paiskallet, gjør at det er mer mat i den, slik at du holder deg mett lenger.

Dette kan også bli en festpai hvis du legger over litt baconskiver eller spekeskinke på toppen. Sorte oliven i paien er også godt, og litt stekt sopp. Urtekrydderet er med på å gi en god aroma og dybde til smaken. Prøv deg fram hva du liker, men en kombinasjon av timian, salvie og rosmarin er et bra sted å starte.

Serveres med en salat. For eksempel denne: syrlig-søt salat hvor du kan bruke opp klementiner og valnøtter fra jula.

Oppskrift:

onsdag

Smakfull grønn smoothie

Smakfull grønn smoothie. Foto: Grønn Matglede

Å starte dagen med en grønn smoothie er det smarteste jeg gjør. Det smaker godt, det gir meg en øyeblikkelig energi, og metter akkurat passe så tidlig på morgenen. Dessuten vet at jeg får i meg vitaminer, mineraler og antioksidanter på en smart måte.


Til en liter ferdig smoothie bruker jeg:

Salat med klementiner, nøtter og rødkål

Salat med klementiner, nøtter og rødkål. Foto Grønn Matglede

Har du klementiner, nøtter, rødkål eller granateple du skulle ha brukt opp i løpet av julen, er det fint å bruke i en salat. Denne passet fint til dagens lasagne, og består av:

Grønn salat, for eksempel en halv issalat
En liten skalk rødkål i tynne skiver
2 mandariner i tynne skiver
1/2 rødløk i tynne skiver
10 valnøtter
1/4 granateple

Velbekomme!

tirsdag

Å ha et repertoar


Foto: Grønn Matglede

- Du må ha et repertoar, sa moren min. Hun er av den gamle skolen...

Jeg klaget til henne over at jeg var matlei og hadde litt dårlig råd. I utgangspunktet var jeg ikke opptatt av mat. For meg var det et forstyrrende element, noe som gjorde at jeg måtte avbryte det jeg holdt på med. Da var det bare å finne en kjapp løsning, klippe opp og pakke ut noe som noen andre hadde laget.

- Skriv ned alt du kan lage, noter repertoaret ditt og start derfra, sa moren min pedagogisk.

- Men det er jo bare pannekaker og fiskeboller, sa jeg.

- Det er et godt utgangspunkt, så lærer du deg en ny rett denne uken og en neste, så har du 52 retter innen året er omme, sa hun.

Min kloke mor, for hun visste godt hva hun satte i gang. Jo mer jeg lærte, jo mer interessert ble jeg i mat. I dag er det en av mine største hobbyer...

Anbefalinger til repertoaret ditt:
Pai - bruk opp restene
Coleslaw med rødkål og estragonkrem
Middagstisp på travle dager
Tricolore-salat
Gurothummus

søndag

Koke kraft på kalkun

Koke kraft av kalkun. Foto: Grønn Matglede


- Hva skal du med den høna nå da, seier gemalen. Han har ansvaret for komposten, og hadde festet blikket på restene av kalkunen. Jeg er glad jeg i det øyeblikket var såpass observant at jeg fikk snappet den nærmest ut av hendene på han.

- Hva jeg skal med den høna? det er jo en kjemperesurs, sa jeg og tviholdt på kalkunen, og hadde planer om å gjøre det til jeg så på blikket hans at han ga seg.

Men det hadde han visst ikke tenkt med det første.
- Jeg skal koke kraft! sa jeg.
Øynene hans myknet litt, men jeg var ikke helt trygg på han enda, så jeg fortet meg å legge til: